Fra olje og gassnasjonen til energilandet

Næringsforeningen Stavanger-regionen, Norwegian Energy Solutions, Nysnø Klimainvest AS, Greater Stavanger, Universitetet i Stavanger arrangerte under Arendalsuka en paneldebatt hvor formålet var å sette søkelyset på den transformasjonen og det muligheten som ligger i energisektoren, med utspring i olje og gass sektoren.

Olje- og gassindustrien kan sies å være et teknologieventyr. Spørsmålet er hvordan 50 år med høy kompetanse og mye erfaring kan brukes inn mot andre forretningsområder innen energi og til å redusere utslipp? Med aktører som Equinor og Shell i førersetet har klyngen Norwegian Energy Solutions store ambisjoner. Målet er at Norge skal ta skrittet fra å være en olje- og gassnasjon til å bli en bredt anlagt energinasjon. 


Transformasjonen og mulighetene 
I 2025 skal 25 prosent av Equinors forskningsmidler gå til reduserte utslipp og nye energiløsninger. Norge har en leverandørindustri som er gode på spesialløsninger til en kundegruppe som stiller høye krav. Det nyetablerte fornybarfondet Nysnø med Siri Kalvig i spissen investerer i selskaper som løser klimautfordringer på en smart og lønnsom måte. Nysnø ser at i skjæringspunktet mellom petroleumskompetansen og behovene for mer bærekraftige løsninger ligger det et stort mulighetsrom som gir grobunn for ny virksomhet og teknologiutvikling.  


Verden vil trenger mer energi, samtidig som utslippene må ned. Norge kan fortsatt spille en nøkkelrolle som global energinasjon. Men hvordan posisjonerer vi oss godt for dette? Det var utfordringen gitt til panelet.


Oppsummert mente panelet at det var store muligheter, John Evang, fra Zero var en av flere som framholdt flytende hav vind som en mulighet. Det å elektrifisere norsk petroleumsvirksomhet ikke bare via kabler fra land, men også vi flytende havvind vil være en god kombinasjon av klimatiltak og industriutvikling. En driver for å gjøre dette gjennomførbart vil være en ytterligere økning av CO2 avgiftene. Sebastian Bringsværd fortalte om hvordan Hywind så mulighetene for flytende hav vind eksemplifisert via erfaringene fra Hywind Scotland hvor kapasitetsfaktor(utnyttelsesgraden) er 56%, som er langt over normen for landbasert vind kraft.


Kjell Røkke fra Sintef pekte på andre faktorer som vil kunne være avgjørende framover. Han trakk fram vårt forhold til EU som energileverandør, og at EU jobber systematisk for å bli mindre avhengig av energileveranser fra 3. land. Unionen importerer ca. 55% av sitt energibehov, og har som en av sine viktigste målsettinger å redusere denne avhengigheten og samtidig redusere klimaavtrykket ytterligere. Han trakk fra Karbonfangst og lagring (CCS) og Hydrogen som to viktige framtidige satsinger for Norge. Her har vi muligheten til å produsere Hydrogen fra naturgass og eksportere til EU, forutsatt at vi klarer å få til en CCS løsning. Denne finnes ikke i dag og det er kritisk å få denne på plass. EU sin første prioritet er å avkarbonisere kraftsektoren. 


EU er viktig for oss understreket Leif Johan Sevland fra ONS, akkurat nå må vi være framoverlent og slik at vi kan følge med og forstå effekten av endringene i EU med en ny kommisjon og ledelse på plass, denne vil ventelig ta mer offensive grep enn det den utgående kommisjonen gjorde. 


Klaus Mohn fra UiS var derimot skeptisk til at politikerne skulle vedta hva som skulle være satsingsområdene. Sett fra et samfunnsøkonomisk synspunkt må markedet stake ut den retningen. Litt i motstrid til Siri Kalvig og Nysnø sitt oppdrag som skal plukke mulige vinnere tidlig og hjelpe dem til å gjøre en forskjell i forhold til klimaeffektene. 


Tor Arnesen fra Norwegian Energy Solutions snakket om hvordan klyngen jobber og fokuset på det som kan kalles en hybrid framtid. 

Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Når du bruker vår nettside, sier du deg enig i vår bruk av disse.
OK Les mer